Lege



LEGE
En lege er en person som utøver faget medisin, eller mer spesifikt humanmedisin, det vil si har som yrke å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer hos mennesker. Det norske ordet lege er avledet av verbet å lege, det vil si helbrede. I dagligtale kan en lege også omtales som doktor, men dette er kun en riktig betegnelse dersom legen har tatt doktorgrad. Lege er et av verdens eldste yrker og finnes i forskjellige former i nær sagt alle kulturer. Medisinfaget slik man kjenner det idag har utviklet seg gradvis siden oldtiden. De siste århundrene har legeyrket blitt svært spesialisert.

I det meste av verden er tittelen lege beskyttet, og forbeholdt personer med offentlig godkjennelse som har fullført et lengre universitetsstudium i medisin samt oppfyller visse andre betingelser. I Norge er tittelen lege forbeholdt personer som har autorisasjon eller midlertidig lisens. Det kreves utdannelse tilsvarende cand.med. samt fullført turnustjeneste (på 1½ år) for å få autorisasjon i Norge.

Karrieremuligheter for en lege
De fleste leger arbeider ved sykehus. Etter å ha gjennomført turnustjeneste og fått legeautorisasjon, kan man bli ansatt som assistentlege, som er en tidsbegrenset utdannelsesstilling. Nå blir alle faste legestillinger ved sykehusene betegnet overlege. For administrativ overlegestilling og seksjonsoverlegestilling ble det tradisjonelt krevet doktorgrad (dr. med.), men det er ikke noe absolutt krav idag, selv om det foretrekkes, i hvert fall ved universitetssykehus.

Avdelingsoverleger har administrativt ansvar for avdelinger og seksjonsoverleger for seksjoner. Det er vanlig å først bli overlege når man har fullført en spesialistutdannelse, eller i hvert fall det vesentlige av den. Tidligere fantes stillingen som reservelege og assisterende overlege.

Leger som tar doktorgrad og arbeider ved et universitetssykehus hvor de fortsetter å engasjere seg i forskning når toppen av sin akademiske karrière med å bli professor. De fleste medisinprofessorer i Norge er professor II (i 20 % stilling ved et av landets universiteter) kombinert med stilling som overlege (80 % ved et universitetssykehus). Bare et fåtall er ansatt i professor I-stillinger (100 %). Andre leger med undervisningsplikter og med plikt til forskning kan ha akademiske deltidstillinger ved et av universitetene, som dosent, amanuensis eller universitetslektor i tillegg til legestilling ved sykehus eller som allmennpraktiker.

Finn ledig jobb som lege her


spesialiteter for leger
Allmennmedisin
Anestesiologi
Arbeidsmedisin
Barnekirurgi
Barne- og ungdomspsykiatri
Barnesykdommer
Blodsykdommer
Endokrinologi
Fordøyelsessykdommer
Fysikalsk medisin og rehabilitering
Fødselshjelp og kvinnesykdommer
Gastroenterologisk kirurgi
Generell kirurgi
Geriatri
Hjertesykdommer
Hud- og veneriske sykdommer
Immunologi og transfusjonsmedisin
Indremedisin
Infeksjonssykdommer
Karkirurgi
Kjevekirurgi og munnhulesykdommer



Kilde: Wikipedia
Klinisk farmakologi
Klinisk nevrofysiologi
Lungesykdommer
Medisinsk biokjemi
Medisinsk genetikk
Medisinsk mikrobiologi
Nevrokirurgi
Nevrologi
Nukleærmedisin
Nyresykdommer
Onkologi
Ortopedisk kirurgi
Patologi
Plastikkirurgi
Psykiatri
Radiologi
Revmatologi
Samfunnsmedisin
Thoraxkirurgi
Urologi
Øre-nese-hals
Øyesykdommer